Bjarging ble verdensmester


Bjarging ble verdensmester
Noen har gjort seg bemerket med prestasjoner på høyt nivå, og noen har også vært på høyt nivå (?) uten å gjøre seg særlig bemerket. En av dem som nok havner i den siste kategorien er bjargingen Frank Berentsen
Bjarg er et relativt stort idrettslag, men har ikke fått fram så alt for mange stjerner. Noen har gjort seg bemerket med prestasjoner på høyt nivå, og noen har også vært på høyt nivå (?) uten å gjøre seg særlig bemerket. En av dem som nok havner i den siste kategorien er bjargingen Frank Berentsen. Han var en solid både håndball- og fotballspiller og gjorde det godt som midtstopper på Bjargs fotballag i mange sesonger. Etter sin aktive karriere hadde han også en kortere periode som trener for a-laget, sammen med Torgeir Hauge.
Det imidlertid svært få vet er at han også er verdensmester, i balut. Og hva er så det? Balut er et spill oppfunnet like etter den andre verdenskrig av en amerikansk soldat som manglet kort til å spille poker. Han var utstasjonert på Fillipinene, og kalte opprinnelig spillet «Poker Dice». Mange år seinere, i begynnelsen på 70-tallet, besøkte en danske ved navn Niels Lumholdt ofte Fillipinene i forbindelse med sitt arbeid for Thai airways. Der lærte han seg spillet, og tok det siden med seg tilbake til Bangkok der han bodde. Han bestemte seg for å kalle spillet Balut. Ordet balut er det fillipinske ordet for andeegg som ikke er ferdig utruget (og derav også navnet på en kjent (?) matrett). Disse eggene selges på gatene i Fillipinene av selgere som går rundt og roper «BALUUUT»! I 1979 ble reglene i balut endret dramatisk av Søren Milholdt.
Bjargingen Frank Berentsen var stasjonert i to år i Bangkok som teknisk rådgiver for flyselskapet Thai International, og det var her han kom i kontakt med spillet. Han karakteriserer Balut som «… en form for terningspill som best kan sammenliknes med yatzy». De avanserte balutspillerne har sitt eget internasjonale forbund, og det var forbundet som arrangerte dette VM, som ble holdt i Viborg i Danmark i 1978. Mesterskapet samlet ca 70 deltakere fra hele verden, og bjargingen hentet seg heder i double, sammen med dansken Bjarne Christiansen. «Førsteplassen kom som en overraskelse. Fjorårsvinnerne var storfavoritter, men de ble henvist til andreplass. Og her er vi inne på et poeng. Det viser seg at de samme hevder seg i tetbilde år etter år, så det er ikke bare tilfeldigheter som avgjør rekkefølgen», forteller Frank. At han skulle vinne kom uventet for de fleste, og måten han kvalifiserte seg til mesterskapet på var meget spesiell. Han skulle være dommer under Bangkokmesterskapet, som fungerte som en slags kvalifisering til VM. Men spilleren som skulle representere klubben var av det litt useriøse slaget og endte opp med å sovne i baren. Frank takket ja til å overta hans plass som spiller, og gikk like godt hen og vant mesterskapet. Da lå veien åpen mot VM, og vi vet jo allerede hvordan det gikk der. Tilfeldigheter, kan man si, men så må man også huske på at de beste alltid har litt mer «flaks» enn de andre. Bangkok er en stor og internasjonal by med en mengde firma og bedrifter fra hele verden. Utlendingene som bor der søker naturlig nok ofte sammen med «sine egne», noe som blant annet førte til et nordisk landslag i fotball. Og med sin erfaring fra fotballen her hjemme endte Frank opp som trener for denne gjengen. De spilte kamper mot andre tilsvarende «landslag», og hadde blant annet gleden av å møte Tyskland, som av og til kunne stille med spillere som i yngre år hadde spilt på det ordentlige landslaget i hjemlandet. En stor opplevelse for en som kjente sporten og historien, og det gjorde Frank. Dette er historien om en bjarging og litt av det han har opplevd og prestert i det store utland. Kanskje finnes det flere i «Bjargfamilien» med spennende og interessante ting på rullebladet. Hvis noen der ute sitter på slike historier, så la de ikke gå i glemmeboken, men del med oss og berik historien om Bjarg og bjargingene.