Alt har en begynnelse

Det har vært litt vanskelig å få tak i opplysninger om Bjargs første år. Arnulf Holm, født i 1929, flyttet til Hordnes i 1934. Han vet mye om Stavollens historie og Bjargs første år.

Arnulf Holm forteller

Stavollen var opprinnelig en myr. I utkanten av myren var det et illeluktende vann (”Stavolltjønna”), - med mudder og igler. Tjønna ble likevel brukt til bading etter trening, helt fram til 1950-årene. Jeg kan huske at myren i 1930-årene ble brukt til leirplass når folk fra militær-forlegningen på Ulven var på utmarsj. Fra Hordnes kunne vi både se og høre når soldater, hester og kanoner støyende kom nedover fra Fanafjellet. Vi unger løp da så fort vi kunne til Stavollen for å følge med på det som skjedde.

I slutten av året 1936 begynte arbeidet med idrettsplassen på Stavollen. Den var ferdig i på slutten av 1938. Da begynte alle fotballinteresserte ungdommer ”å røre på seg”. De lokale lagene på Hordnes og Fana/Sagenes hadde mange spennende oppgjør mot hverandre. Etter hvert kom det også lag med fra Ytrebygda.

Da krigen kom i 1940, ble det forbudt å bruke fotballbanene i by´n. Bylagene kom derfor til Stavollen for å spille kampene sine der. Jeg kan huske lyn-turneringer med lag som Brann, Djerv, Årstad og Pallas/Høyden(senere Varegg) Vi gutter var selvfølgelig også ivrige tilskuere når Fana spilte på Stavollen. De spilte her oppe fordi tyskerne hadde plassert hestene sine på Traverbanen der Fana vanligvis spilte. Fanas fotballoppmann, Mattis Tøsdal, bodde forresten på Stend Mot slutten av krigen ble det ikke tillatt å bruke Stavollen som fotballarena. Da krigen sluttet i 1945, våknet fotballinteressen blant ungdommene fra Salbu/Sageneset, - og Bjarg ble startet i et naust på Salbu. Fra 1945 til 1947 var Bjarg aktive i svømming og fotball. Svømmerne hevdet seg svært godt takket være Mathias Ravn, - en fantastisk god og ivrig oppmann og trener. Han gav forresten seilbåten sin til Bjarg, i forbindelse med et lotteri til inntekt for laget.

Bør Bjarg bli en del av Fana idrettslag?

Tidlig i 1947 var det røster i Bjarg som hevdet at laget måtte gå inn i Fana idrettslag. Med dette som tema ble det holdt et møte i Fana Ungdomshus. Der ble det vedtatt at Bjarg skulle være et selvstendig lag. Dette ble da den offisielle starten av Bjarg. Første formann ble Arnfinn Hovland. De neste årene var disse formenn i laget: Magne Hovland (1 år), Einar Håkonsen(1 år), Harald Fitje (1 år,) Arnulf Holm (2 år), Vemund Ytre-Arne(1 år) og Trygve Fitje (2 år). Felles for oss var at vi alle var rundt 20 år, men vi hadde ingen erfaring i å lede et lag som var i startfasen. Det var ingen eldre som kunne hjelpe oss heller.

Ingen ville betale kontingent

Hovedproblemet for det unge laget var økonomien. Ingen medlemmer ville betale kontingent, - så laget hadde aldri penger. Eksistensen for laget var helt avhengig av hva det kunne tjene på å arrangere danstilstellinger. Et eksempel fra denne tiden: Bjarg skulle i 1953/54 spille privat håndballkamp mot Herd, Ålesund, -- i Ålesund. Spillerne mente at laget skulle betale reiseutgiftene til kampen. Det endte med at formannen(Arnulf Holm) betalte reisen for alle. For å få pengene sine igjen, måtte han arrangere en dansetilstelning.

Da Trygve Fitje ble formann i 1956, etablerte han et godt samarbeid med turnegruppen som da var etablert, og som arbeidet selvstendig. I slutten av 1958 reiste Fitje fra bygda og til jobb som turistsjef på Voss. Dette året ble det ikke holdt årsmøte, så laget døde nærmest ut. Eneste aktiviteten sto turngruppen og damehåndballen for,- med lederne Randi Bleiklie og Ingunn Skeie. I 1959 var det bare turngruppen som fungerte i laget. I 1960 var det krise. Det syntes også som om det var liten interesse for laget. Jeg var da familiefar med to barn, og syntes det var ille om de ikke kunne få være med i et lokalt idrettslag, - om de ønsket det. Jeg spurte flere om vi kunne ”starte på nytt”. Ingen ville ”ta tak i dette”, bortsett fra Turngruppen. Den hadde hele tiden blitt godt drevet, med god økonomi. Gruppen hadde også diskutert om de muligens skulle starte et selvstendig turnlag: ”Bjarg Turn”. Heldigvis kunne gruppen også tenke seg å være med på ny oppstart av Bjarg, - men med en ny ordning når det galt økonomi. På årsmøtet høsten 1960 møtte det opp 20 personer. Jeg ledet møtet og var interessert i at Harald Fitje skulle bli ny formann. De fremmøtte kom med forslag på meg som formann. Jeg ble valgt, men det var på betingelse av at hver gruppe skulle ha sin økonomi. Dette ble godtatt og vedtatt av forsamlingen. (Mange tenkte nok her på de dårlige erfaringene med felles økonomi i 1950-årene.) Ingen ville påta seg ansvaret med å starte opp igjen håndballgruppen fordi gruppen selv måtte ordne det økonomiske. Fotballgruppen ble restartet med Kåre Thorson som formann. Han hadde erfaring med lagsarbeid i Fana idrettslag, - så der var Bjargs fotballgruppe heldig. Ved oppstarten var det bare Per Gisle Aarbakke og jeg som ble med av gamleguttene, sammen med en gjeng unge gutter/juniorer som Kåre Thorson hadde fått inn i laget. Disse ble stammen i Bjarg fotballs videre satsing. I 1962 kom også Kjell Richard Aase med i ledergruppen, sammen med Alfred Michalsen jr og Taule. På denne tiden kom det meg for øret at noen gutter på Sageneset var i ferd med å starte en ny forballklubb på Stend. Jeg kom i kontakt med en ungdom som het Sverre Johannesen. Han var talerør for ungdommene på Sageneset. Med hans hjelp sluttet ungdommene seg til Bjarg.

For å skape interesse for laget arrangerte vi i 1962 en svært vellykket Bjargfest for gamle og nye medlemmer i Ekko selskapslokaler på Nesttun. I godt samarbeid med turngruppen utviklet vi i denne perioden Bjargmerket og Bjargfanen. I 1964 sluttet jeg som formann i Bjarg, og Høie overtok klubben.